Lexinord

Account

plukke

verb

Etymology

norrønt plokka

fra lavtysk

Inflections

infinitiv	å plukke
presens	plukker
preteritum	plukket
preteritum	plukka
presens perfektum	har plukket
presens perfektum	har plukka
imperativ	plukk!
passiv	det plukkes


infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ	passiv
å plukke	plukker	plukket	har plukket	plukk!	det plukkes
		plukka	har plukka


perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
en/ei plukket + substantiv	et plukket + substantiv	den/det plukkede + substantiv	de plukkede + substantiv	den/det plukkende + substantiv
en/ei plukka + substantiv	et plukka + substantiv	den/det plukkete + substantiv	de plukkete + substantiv
den/det plukka + substantiv	de plukka + substantiv

Definitions

brekke eller rykke løs (særlig del av plante)

samle, sanke

Eksempel

plukke blomster

de plukker blåbær

de plukket epler

plukke poeng

plukke av

venne av med

de plukket av ham unotene

plukke opp

ta opp noe (med hendene)

de plukker opp legoklossene

ta med seg (i kjøretøy eller båt)

plukke opp passasjerer

lære seg

ta til seg

være flink til å plukke opp nye ideer

plukke ut

velge ut
rive, nappe

ribbe

Eksempel

plukke øyebrynene

plukke fjærene av en fugl

ha en høne å plukke med noen

ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
fingre, pirke, pille

Eksempel

sitte og plukke på noe

Source: Språkrådet

Word frequency over time

Fetching frequencies...

Source: National Library of Norway