| infinitiv | å skjemte |
|---|---|
| presens | skjemter |
| preteritum | skjemtet |
| skjemta | |
| presens perfektum | har skjemtet |
| har skjemta | |
| imperativ | skjemt! |
| passiv | det skjemtes |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å skjemte | skjemter | skjemtet | har skjemtet | skjemt! | det skjemtes |
| skjemta | har skjemta | ||||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei skjemtet + substantiv | et skjemtet + substantiv | den/det skjemtede + substantiv | de skjemtede + substantiv | den/det skjemtende + substantiv |
| en/ei skjemta + substantiv | et skjemta + substantiv | den/det skjemtete + substantiv | de skjemtete + substantiv | |
| den/det skjemta + substantiv | de skjemta + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway