| infinitiv | å flørte |
|---|---|
| presens | flørter |
| preteritum | flørtet |
| flørta | |
| presens perfektum | har flørtet |
| har flørta | |
| imperativ | flørt! |
| passiv | det flørtes |
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | passiv |
|---|---|---|---|---|---|
| å flørte | flørter | flørtet | har flørtet | flørt! | det flørtes |
| flørta | har flørta | ||||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| en/ei flørtet + substantiv | et flørtet + substantiv | den/det flørtede + substantiv | de flørtede + substantiv | den/det flørtende + substantiv |
| en/ei flørta + substantiv | et flørta + substantiv | den/det flørtete + substantiv | de flørtete + substantiv | |
| den/det flørta + substantiv | de flørta + substantiv | |||
Source: Språkrådet
Fetching frequencies...
Source: National Library of Norway